Års og Bærekraftsrapport 2024

Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Cultura Sparebank er engasjert i tradisjonell bankvirksomhet, som består i innskudd fra og utlån til private, så vel som til bedrifter og organisasjoner. I tillegg tilbys tjenester innen betalingsformidling der banken har et tilbud til sine kunder med nettbank, mobilbank og bankkort.

Ca. 40 % av bankens utlån er til næringsvirksomhet som utøves i samsvar med intensjonene i bankens verdigrunnlag og vedtekter. Andelen utlån utenfor personmarkedet er høyere enn det som er vanlig for andre små sparebanker. Banken gir imidlertid også boliglån med spesiell vekt på miljøvennlige bygg, som stimuleres med lavere rentesatser enn ordinære boliglån.

Innskuddene er satt sammen av spareinnskudd og brukskonti, som disponeres med bankkort og nettbank/mobilbank eller giro. Et sentralt element er at innskuddskunden skal kunne se hvilke formål og enkeltbedrifter som får lån. Cultura er den eneste banken i Norge som praktiserer denne åpenheten. Cultura legger i sin utlånspolicy spesielt vekt på å videreutvikle den kvalitative profil i utlånene.

Bankens hovedkontor har besøksadresse Holbergs gate 1, Oslo.

Regnskapet for 2024 ble godkjent av styret 13.03.2025.

Årsregnskapet for Cultura Sparebank er utarbeidet i samsvar med forskrift om årsregnskap for banker § 1-4, 1 ledd b) som betyr at vurderingsregler og opplysningskrav under IFRS er fulgt med de unntak som følger av forskriften.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste tusen

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert i utvidet resultat. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (før avsetning for forventede tap).

Det beregnes effektiv rente på to ulike måter avhengig av hvorvidt lånet er kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfestede kontantstrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter. Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.

Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres og måles i tre kategorier:

• Amortisert kost (AC)
• Virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVPL)
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI)

Klassifisering av en finansiell eiendel bestemmes av forretningsmodell for porteføljen instrumentet inngår i, og hvilke kontraktsmessige kontantstrømmer instrumentet har. Det skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter. Et gjeldsinstrument er alle finansielle eiendeler som ikke er derivat eller egenkapitalinstrument.

Egenkapitalinstrumenter faller i målekategorien virkelig verdi over resultat. For egenkapitalinstrumenter som ikke er derivater og ikke holdes for handelsformål, er det anledning til å velge å føre disse til virkelig verdi over utvidet resultat. Når egenkapitalinstrumenter utpekes til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, skal ordinært utbytte føres over resultatet. Verdiendringer, både løpende og ved avhendelse, føres over utvidet resultat. Banken har valgt å klassifisere aksjer i langsiktige investeringer i denne kategorien og som er spesifisert i note 14.

Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument.

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under” Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter” i den perioden de oppstår.

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert skatter og avgifter, og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres. Øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

Ved hvert rapporteringstidspunkt, og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Banken har en innskuddsordning for pensjon. Ordningen er dekket gjennom Storebrand, og banken har ingen pensjonsforpliktelser utover den kollektive pensjonsordningen. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad.

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden, er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank og andre kredittinstitusjoner.

Banken har i 2024 tilbakeført tidligere tilleggsavsetning på ca. MNOK 1,2 som tok høyde for en negativ utvikling i kredittrisikoen i bankens portefølje som ikke i tilstrekkelig grad ble fanget opp av nedskrivningsmodellen som man har anvendt fram til 31.12.2023. En ny nedskrivningsmodell ble implementert i første kvartal i 2024 som eliminerer behov for tillegsavsetninger. Den nye nedskrivningsmodellen baserer seg på en ny risiko-klassifiseringsmodell samtidig som at den har et LGD – gulv (LGD = Loss Given Default) som gjør at det foretas nedskrivninger på flere engasjementer enn tidligere.

Banken gjennomgår utlån over utvalgte terskelverdier i bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

En kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har en overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1 % av kundens samlede eksponeringer.
• For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1 000 kroner
• For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2 000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Cultura Bank baserer seg på nedskrivningsmodellen utviklet av SDC. Forventet kredittap (ECL) beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med opprinnelig effektiv rente.

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement (se den tabellen). Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.

Etter IFRS 9-standarden skal det tas høyde for flere mulige fremtidsscenarioer som kan påvirker tapene framover i tid. Det er ikke spesifisert en konkret tilnærming til dette utover at det skal gi et mest mulig forventningsrett resultat og at kostnad og kompleksitet i modelleringen må avveies mot den mulige forbedringen i presisjon.

I SDC sin ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta denne effekten (faktoren for forventninger til fremtiden (FtF)). Det har vist seg vanskelig å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene.

Cultura Bank benytter Finanstilsynets halvårlige rapport Finansielt utsyn som grunnlag for sine makroøkonomiske forventninger til fremtiden. Rapporten presenterer forventet utvikling i fremtidig bruttonasjonalprodukt (BNP) fra Statistisk Sentralbyrå og Finanstilsynet i en basis og et stress scenario. Cultura Bank bruker et vektet gjennomsnitt av disse to scenarier. I stresscenarioet blir det forutsatt at verdensøkonomien ville gå inn i en lengre periode med høy inflasjon, renteoppgang og lavere økonomisk vekst.

Banken gjennomgår porteføljen kvartalsvis. Engasjementer med oppståtte restanser og overtrekk følges opp ukentlig. Det føres kvartalsvis oversikt over engasjementer under særskilt oppfølging og engasjementer med betalingslettelser. Ved estimering av nedskrivning på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Det estimeres kontantstrømmer for tre scenarier, et normalscenario, et positivt scenario og et negativt scenario, hvert enkelt over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden i det aktuelle scenario, der avsetningen kommer frem som et vektet snitt av disse. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 10 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til “off-balance” finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.

Bankens kredittrisiko er også omtalt i note 3 og note 6-12.

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens policy for likviditetsrisiko vedtatt av styret. Policydokumentet gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.

Se Note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.

Markedsrisiko er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter endres grunnet endringer i markedspriser. Bankens markedsrisiko er knyttet til posisjoner i rentebærende verdipapirer, aksjer og valuta. Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i bankens policy for markedsrisiko vedtatt av styret, hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og bankens internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger, både på overordnet nivå, og innenfor ulike prosesser banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik rapporteres til ledelse og styret.

Etterlevelsesrisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner, bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens policy for virksomhets- og risikostyring, som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for å ivareta etterlevelse i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

I henhold til kapitaldekningsregelverket skal banken regelmessig, og minimum årlig, vurdere risiko og kapitalbehov (ICAAP). Her vurderer banken sitt kapitalbehov ved å gå gjennom bankens risikoområder. Som del av rapporten vurderes også bankens likviditetsbehov (ILAAP).

Det er etablert gjenopprettingsplan i henhold til krisehåndteringsdirektivets bestemmelser som ble innført i norsk rett i 2019. Planen er en viktig del av bankens beredskap og skal sikre at den har tilgjengelig effektive og relevante tiltak som kan gjennomføres i en stressituasjon, uten at det medfører vesentlig negative konsekvenser for kunder, andre finansforetak eller økonomien for øvrig. Eventuelle brudd med planens triggernivåer rapporteres til styret.

Banken har pr. 31.12.2024 1 mill. Kr utlån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskrivning grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen. Pr utgangen av forrige år var det ingen lån i denne kategorien.

Banken har pr. 31.12.2024 0,3 mill. kr. i engasjement med konstaterte tap som fortsatt inndrives. Inntekter fra denne aktiviteten vil føres som en reduksjon av nedskrivinger.

Tilsvarende tall for 2023 var 0,3 mill. kr.

Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er resultatet av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende.

Cultura Bank har en kollektiv pensjonsordning for sine faste ansatte, som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning som leveres av Storebrand. I tillegg har banken AFP ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.